En sterk velferdsstat har trygg infrastruktur
Grunnlaget for en velferdsstat er et solid felleskap som skaper trygghet og verdighet.
De fleste av oss vil være friske nok til å jobbe og forsørge oss selv gjennom egen inntekt. Men ingen er sikret å aldri havne i uføre. Ulykke eller sykdom kan ramme de fleste av oss. Noen blir født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet. Andre blir tilført en dysfunksjonell oppvekst, som gir dem varige skader.
Onoffkultur støtter synet om at samfunnet har et felles ansvar å sikre at alle får en mulighet til å leve et godt liv. At den basale tryggheten ikke opphører over natta, hvis man rammes av en ulykke eller blir alvorlig syk.
Akkurat nå styres strømmen i Norge av markedskreftene, til stor glede for strømleverandørene, men med store kostnader og ulemper for strømkundene.
Strøm er et av våre grunnleggende behov, som det er viktig å ta av børs, for å sikre at industri og husholdningene i Norge har forutsigbare strømutgifter. Det er gjennom EØS-avtalen og forordningen Acer, at vi har fått europeiske strømpriser.
Vann og strøm er definert som kritisk infrastruktur som må være tilgjengelig for alle om samfunnet skal fungere.
Infrastruktur, et omfattende begrep
Infrastruktur er en samlebetegnelse på alt som er nødvendig for å få samfunnet til å fungere på en tilfredsstillende måte. I tillegg skiller man mellom fysisk infrastruktur og organisatorisk infrastruktur. Fysisk infrastruktur er for eksempel kraftforsyning, veier, jernbaner, havner, flyplasser, telenett, vann- og avløpsnett og avfallshåndtering. Mens organisatorisk infrastruktur omhandler for eksempel forvaltningsnivåer, rettssystemet, utdanningssystemet, finans- og pengesystemet, helseforetak, politi og forsvar.
Bare ved korte strømavbrudd, merker man i samfunnet hvor viktig strømmen er for
alle funksjoner, som feks sykehus og andre kristiske samfunnsfunksjoner.
Mulighet til å jobbe for uføre
ONOFFkultur ønsker et velferdssamfunn gir flere mulighet til å bidra med sin kunnskap og evner. At vi blir flinkere til å se og bruke restkapasitet.
De som kan jobbe periodevis, må få en mulighet til det. Mange uføre
idag ønsker muligheten til å jobbe når de kan. ONOFFkultur vil bidra til at velferdsstaten tilrette legger slik at alle får mulighet til å jobbe det de kan,
med den restkapasitet de har. Fremover blir vi mange voksne, i Norge,
og det betyr helt enkelt av samfunnet må benytte det totale mannskapet rasjonelt.
Derfor ble uføretrygden innført, og både Arbeiderpartiet og venstresiden mener det er svært viktig å opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som ivaretar de som ikke kan jobbe, og mer fleksibelhet til de med med redusert yte evne.
Kommunene bør ha gode informanter som fortelle hvordan ulike sosiale tjenester og arbeidsmarkedstiltak fungerer for deres innbyggere. Det vi før kalte sosionomer.
Synet på uførhet skiller AP/venstresiden fra høyresiden
- UføreUlykke eller sykdom kan ramme alle. Noen blir også født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet.
HØYRESIDEN tror at reduserte trygder vil få folk i arbeid.
ARBEIDERPARTIET/Venstresiden vil opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som gjør det lettere å komme i jobb og gir trygghet for de som uansett ikke kan jobbe. - les regler om uføretrygd her
- https://www.advokatsmart.no/guide/uforetrygd
Kommuneøkonomi (Rødt program)
Norge er en rik stat med fattige fylkeskommuner, kommuner og bydeler som får stadig flere oppgaver uten at budsjettene økes tilstrekkelig.
Når kommuneøkonomien er dårlig, er det fordi staten henter inn det aller meste av skatteinntekter og overfører for lite tilbake til kommunene hvor verdiskapinga faktisk skjer.
ØKONOMI :
Rødt vil at kommunene skal fortsette å ha ansvar for store og viktige deler av velferdssamfunnet fordi lokaldemokrati og lokale løsninger er viktig. Da må en større del av skatteinntektene tilbake til kommunene, og de må samtidig ha mulighet til å hente inn egne inntekter og få større handlingsrom. Inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene må endres slik at de får tilstrekkelig med midler til å kunne gjennomføre oppgavene sine på en måte som sikrer desentrale tilbud med forsvarlig bemannede tjenester.