Kategori: Familie

Vi må stå sammen, og bygge samfunn der folk for hjelp som individer
men også som familier. Samarbeid

«Samarbeid er helt avgjørende i et ekteskap. Hvis mannen min og jeg ikke samarbeidet, ville vi bare ha vært romkamerater og ikke ektefeller – to mennesker som bor sammen, men som egentlig ikke drar i samme retning når det skal tas viktige avgjørelser.» – Alexandra.

HVA DU KAN GJØRE:

TENK OVER DETTE

Følg med på hva du sier og gjør, i en uke. Spør så deg selv:

Hvor ofte kritiserte jeg ektefellen min, og hvor ofte ga jeg komplimenter?

Hvilken konkrete måter viste jeg ektefellen min respekt?

Trygghet


ONOFFkultur vil bidra til en trygg arena med bidrag
ideelt eller filantropisk. Vi ønsker å fremme samfunnsbidrag OG frivillighet på en god måte.
Vår restkapasitet skal øke vår livskvalitet, samtidig som oppgavene gir mening.

ALLE HAR RESSURSER SOM ER TILSTREKKELIG,
som kan brukes på en god og respektfull måte. I alt frivillig og eller organisasjonsarbeid, ideell virksomhet må vi spille på lag, skape der alle sees, og
ingen strekker strikken for langt. Med lang erfaring innen frivillighet kan du lett tømme kreftene helt,
og det er faktisk ditt eget ansvar og begrense din delaktighet.
Ryker din strikk, så kan du miste trygghet rundt ditt eget ståsted. Vi trenger verktøy for å hindre akkurat det innen frivillighet. Mange ønsker å bidra utfra et indre tomrom.

Hva er psykologisk trygghet? 

Psykologisk trygghet handler om hvordan vi møter hverandre.
En opplevelse av at du kan ta ordet, være uenig, stille spørsmål, komme med ideer eller be om hjelp uten at du forventer negativ reaksjoner tilbake. Du møtes med velvilje og takhøyde fordi alle vil hverandre vel og ønsker det beste for oppdraget. 

En slik innstilling til hverandre kommer ikke av seg selv. Det krever noe av oss. Det er et valg hver enkelt gjør, hvor vi velger å se verdien i å lykkes, at vi tør be om hjelp og lærer av feil – fremfor at vi blir styrt av frykten for negative reaksjoner.

Hvorfor er psykologisk trygghet viktig?

Psykologisk trygghet er et middel for å oppnå bedre samarbeid, forbedring og utvikling. Når forslag og kritikk kommer frem i lyset, skal det være en mulighet for å justere kursen og gjøre endringer slik at vårt samarbeid blir enda bedre.

Psykologisk trygghet kan gjøre at vi samarbeider bedre og mer effektivt. Å skape størst mulig psykologisk trygghet i en relasjon er noe alle tjener på, både hos par, i familier og grupper.

Alle kan bli gode, ihverfall bedre, til å både gi, men også få tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger bør være utviklende og
ha god hensikt. For at en tilbakemelding skal virke må den være konkret. Tilbakemeldinger som “godt jobba” og “bra gjort”, som sikkert flere av oss har sagt i flere sammenhenger, bygger ikke utvikling for den som mottar tilbakemeldingen. Det hjelper også å etablere noen felles spilleregler for hvordan vi skal gi tilbakemeldinger. Et godt råd til deg som mottaker er å forsøke å lytte ut det som sies, forsøke å være nysgjerrig snarere enn å begynne å forsvare seg (som veldig ofte blir gjort).

Forskning viser at faktorer som tillit og trygghet må være på plass for skaping av en trygg arena for å dele og gi konkrete tilbakemeldinger – særlig når man er direkte – da også i positiv forstand. Å skape en god tilbakemeldingskultur må trenes og øves – det kommer ikke av seg selv. Et godt fokus er å gi tilbakemelding på atferd du ønsker å forsterke – ikke fokusere på atferd du ønsker mindre av.

Psykisk trygghet er viktig

Leve etter selvmord.

I Norge tar rundt 600 personer årlig livet sitt. Svært mange mennesker
opplever hvert år å sitte igjen i sorg over å ha mistet et nært familiemedlem, en slektning, en venn, nabo eller kollega. I tillegg til fortvilelsen og lengsel tapet av en nærstående medfører, kan etterlatte etter selvmord kjenne på en blanding av ulike følelser, som skyld, skam, sinne eller lettelse. Sorgen kan innebære traumatiske element på grunn av omstendighetene rundt selve dødsfallet, eksponering for detaljer og ulike forestillingsbilder som kan oppstå.

«Vær åpen om det som har hendt, men at særlig barn og unge får alderstilpassede og konkrete forklaringer. Trygg og klok informasjon fra voksne bidrar til å forhindre at skremmende fantasier utvikler seg, eller at frykt, skam og skyldfølelse får unødig stor plass i fortsettelsen. Det bidrar
til å gi barna en følelse av at de ikke behøver å tåle dette alene. Foreldre, skole og andre viktige voksne har en svært verdifull rolle. Det er viktig å bringe optimisme og håp til dem som er etterlatt, til dem som selv har tanker om å ta sitt eget liv, og til dem som står nær i slike kriser.«

Selv om svært mange ulike reaksjoner er både forståelige og naturlige del av sorgprosessen, kan det være vanskelig for etterlatte å finne fotfeste igjen
etter slike dødsfall. Noen klandrer seg selv for å ikke ha forstått eller avverget dødsfallet, og bruker lang tid på tilgi seg selv for at selvmordet skjedde. Å være vitne til smerte og lidelse kan være en stor belastning for pårørende – spesielt hvis forsøk på å hjelpe ikke førte frem. De kan bli sinte på seg selv – eller på andre – for at de ikke klarte å forhindre tragedien. Sinnet kan også rettes mot den avdøde på grunn av smerten og de mange konsekvensene som oppstår som følge av det som har hendt. 

Omgivelsene og forventningene fra andre, er ofte stor tilleggsutfordring for etterlatte etter selvmord. Det kan være vanskelig å være åpen om det som har hendt, og noen opplever at omgivelsene trekker seg unna dem – eller går videre uten dem. I en tid der støtte fra omgivelsene er svært viktig, bidrar slike relasjonelle og sosiale problemer med på å legge sten til en allerede tung byrde. 

Andre har vansker med å snakke om den døde eller omstendighetene rundt dødsfallet på grunn av skam og stigma. Derfor kan det å være etterlatt etter selvmord oppleves som en ensom og fremmedgjørende sorg. Å involvere nettverket og mobilisere støtte, er derfor svært viktig. Vi opprettet ONOFFkultur på bakgrunn av at vi mistet hver vår bror på den måten.

I ONOFFkultur tar selvmordsproblemet alvorlig, utfordringen ligger som et ulmende «teppe» over samfunnet. Det kan skje i alle hjem, og befolkningen må vite det. Temaet krever at alle instanser ønsker å være forebyggende. Meld deg inn i Leve, vi trenger mange støttemedlemmmer, for hver vi mister til selvmord, står enda flere tilbake i sorg.

God nyttår <3

The world will not be destroyed by those who do evil, but by those who watch them without doing anything.

Albert Einstein

Er jula di blitt «flokete», trenger høytida ei “glattetang”?
Kjære du, slapp av litt nu, det er jo ingen som ønsker
ei «perfekt» jul.

» Og det fins ingen tang som «glatter» ut problemer»

Ta jula med ro, den kommer i reprise jo, hvert eneste år.
Vi kan skape ei hyggelig jul, med fine øyeblikk, tilfør
nostalgi, hør på gammel julemusikk.

Nå har vi passert og stemplet ut av 2023 og sier velkommen
til 2024. Godt nytt år!


Livet har ingen rettetang, som retter flokene, men å rydde litt på
«loftet»; (hodet) kan være lurt. Du selv bestemmer over
tankene dine og hvordan du lagre de «beste» minnene.

Musikk er medisin.

Som medisin er ikke musikk uten bivirkninger – mange blir avhengig og i verste fall døv. – Noen sjanser i livet bør man ta.

Tidlig ble vi klar over at musikk kom til å bli livsnødvendig, universaltverktøy som «preparerer» deg innvendig, musikken kan trøste, gir ro, og hjelper deg å slappe av. Trenger du energi, så er det bare å velge noe med tempo, sett på noe energisk. Alt fra Prgrock til eksempel punk. I mørke timer kan musikken løfte, bli kraft sterk nok, til å holde en fast i livet.

«Musikk er svært individuelt, musikk er personlig, og mange kjenner at musikk har en helbredende kraft. «Musikk stimulerer sinnet så positivt, at i visse tilfeller kan musikk kurere depresjon. Dette kasuset heter Keith Moon – den beryktede,hyperaktive trommeslageren i The Who.» Han med det mildt sagt svingende humøret.
Det kunne gå en tid mellom hver gang Moon følte seg nedfor, men var han først nede for telling, var det så alvorlig at han låste seg inne i et rom for å være alene.«
Der kurerte han seg selv ved å spille plater med The Beach Boys til humøret kom tilbake.
Opprivende tap av mennesker som begår selvmord, kan sende sorgen rett ned i kjelleren. Heldigvis har musikk gitt meg terapeutisk effekt. Så den har hindret meg, flere ganger i å gå i svart. Når følelsene nærmer seg bristepunkt, har musikk som verktøyet gitt  meg ro. Den viktigste linken er at både bror og svoger var spesielt intressert i musikk. Det var også Jeremy, han spilte live på Skuret i Trondheim, den siste gang han var her.
Min familie mistet to 1991,2011, brødre til selvmord, og en god venn fra New York, Jeremy Rice 2018. Jeremy  møtte vi på en ferie reise, min far tok oss med til fotball VM i Paris.  Siden da, var Jeremy på besøk to ganger hos oss i Trondheim. Svoger Gunnar var musiker med en bred instrumentell begavelse, Brosjan, Knut Dagfinn, var kreativ butikkeier innen mote. Våre brødere var sterkt, lidenskapelig opptatt av musikk.  Brødrene påvirket både rettning og plattform, faktisk vår forståelse av musikk. I 1991, da min bror avsluttet livet, var samfunnet dypt preget av skam knyttet til selvmord.
Fellesnevneren i oppveksten, var musikk, den ble et «plaster» og en rømningsvei. Både jeg og brosjan trengte en «exit.» Vi spilte musikk drit høyt,  vi trengte nemlig å stengte verden ute», et gjemmested, hvor vi fikk være i fred. Musikk har i lange tider, lindret mørke* sjeler. Vår far var streng og autoritær, og var mest opptatt av å få stenge av musikken. Vi vokste opp med kritikk
Jeg brukte mer enn 5 år, på å komme meg videre, en tung prosess, den handlet mest om, å tilgi seg selv. Det hardestse å akseptere var at jeg aldri mer skulle se og oppleve broren min. Når vinylen la seg i platespilleren, og stiften knitret frem musikken, kan jeg fortsatt føle at jeg er i «bobla», hvor alt rundt stenges ut. Den felles preferansen jeg og Kunt-Dagfinn opplevde gjennom musikk var vårt . Da hadde vi en tilhørighet, som var sterk.
«Musikk er kultur, nostalgi, et personlig skattkammer av minnebrikker knyttet fast til selve livet. Heldivis, fins det mange musikere som er laget for å trøste oss.»
Vi bruker ofte «Moon-metoden», som trengs oftere i vinterhalvåret, og den anbefales varmt. Det er ikke avgjørende hvilken musikk man bruker. For eksempel Beach Boys eller Bryan Ferry, men også rolige parti av King Crimson,  fungerer godt som musikk-terapi for noen.
«Det viktige er å gripe tak i den musikken man har lyst til å høre på. Med andre ord; musikk plukket ut med hjertet, ikke nødvendigvis av fornuften. Slik går du frem: plukk frem platen og sett den på, len deg godt tilbake, åpne ørene,lukk øyene, steng ute alt som måtte foregå rundt deg, og la musikken «vandre inn i deg.»
Erfaring viser at det aldri tar mer enn fem minutter før humøret begynner å stige igjen. Skulle man få tilbakefall, er det bare å gjenta behandlingen etter behov. La oss ikke bli opphengt i begrepet kvalitet. Det er musikk for enhver anledning, og det finnes god musikk innenfor alle genre. Det som er uforståelig eller dårlig for noen,

kan være fantastisk for andre.

Vi bør ikke flire av folk som finner glede i det som forståsegpåere karakteriserer som dårlig musikk. Noe av det verste som finnes er bedrevitere som forteller deg at musikken du liker ikke er verdt å høre på. La det være helt klart: All musikk som du liker og som gir deg noe er verdt å høre på. Jeg kjenner nok «umusikalske» mennesker som har fått sine liv beriket ved å høre en lastebilsjåfør fra Drangedal synge, til at jeg med trygghet kan slå fast at også platene (eller rettere sagt kassettene) til Sputnik har stor verdi.
Tørk gliset ditt, du som leser, hvis du syns påstanden er for drøy. Sputnik er like viktig for noen som Radio Head er for andre. Grunnen er at disse artistene – uansett hvor forskjellige de er –formidler det samme budskapet; glede. Brian Wilson har  sin egen forklaring på hvorfor musikk i seg selv har en legende kraft, og hvorfor det er så viktig å lytte til musikk. Han sier «Den beste musikken er den som gir deg følelsen av å være elsket. Musikk som hjelper og helbreder.» Forklaringen er fornuftig, det syntes Keith Moon også. Artikkelen er bygget på basis av en ekstra kilde.

Leve

Bidragsyter til Leve 22.11.23
Bubbelsong
Mental helse og musikk

ONOFFkultur er aktive medlemmer i Leve organisasjonen for etterlatte av selvmord.
Vi ønsker å bidra til større åpenhet rundt vanskelige temaer som det å være etterlatt når noen har tatt sitt eget liv. Sammen får vi kunnskap og kan støtte hverandre, og bidra til å skape endring.

I 2018 tok 674 mennesker i Norge sitt eget liv. 117 av disse var over 65 år.
30 selvmord skjedde blant mennesker i aldersgruppen 80 år og oppover.
Det estimeres fortsatt store mørketall, som kan skyldes manglende obduksjoner av eldre over 65 år. Når obduksjoner ikke gjennomføres, kan det føre til at dødsfall feiltolkes som sykdom eller annet. Det reiser spørsmål om
at nysgjerrigheten for menneskers livskvalitet reduseres når livets slutt likevel nærmer seg. Forskere mener da også at selvmord blant eldre tas for lite på alvor i Norge.

AMATØR

Tekst: ANNE GRETE PREUS
Foto: Anirudh Thakur

Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Det er alltid noen som får en enda større bit
De sier de har vært heldige
Men kanskje var det bare slit
Det er alltid noen som er høyere på strå
Men en kan bli både stiv og kald
Av å stå for lenge på tå
Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Som aldri sier jeg kan og vet
En ekte proff i kjærlighet
En som dyrker og inderliggjør
En som elsker
Det er en amatør
Det er alltid noen som går i mål en time før
Men alle er tapere
Hvis målet er størst konto når en dør
Det er alltid noen som må krympe andres liv
For å kjenne seg store nok
I sitt eget perspektiv
Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Som aldri sier jeg kan og vet
En ekte proff i kjærlighet
En som dyrker og inderliggjør
En som elsker
Det er en amatør

En bidragsyter…

«ONOFFkultur er etablert som noe ideelt innen kultur,
et «samfunnsverkøy» og et pusterom for humanitære &
kreativ mennesker .
En ideell virksomhet, med politisk uavhengighet.

ONOFFkultur eksisterer også i fantasien,
som noe ønskelig, ikke alt realiseres.
De som ikke vil være utafor arbeidslivet, ønsker vi å gi plass i
kulturlandskapet.
Der kan vi starte en prosess, – kanskje blir det til noe mer?
Vi har bidratt frivillige i mange år, det har gitt oss
erfaring, gitt oss mer kompetanse og et større nettverk.

Gjennom ulike organisasjonsverv, kjenner vi nå flere
kultur scener i Trondheim, der har vi møtt mange ideelle mennesker.

Utenforskap, selvmordsforebygging, rusproblemer,
og erfaringskonsulent i rus og psykiatri, er områder vi har
bidratt innenfor.
ONOFFkultur vil løfte flere perspektiver om sårbare temaer,
spille inn til de med myndighet, som beslutter. Vi har skaffet
mange artister og produsert visuelle kampanjer på verdensdager!
Vi får gode tilbakemeldinger!

Visuell produsent, Tone Berg

I nettverket har vi klassisk gitarist fra Italia, Roberto Tascini
– akustisk viserock/pop/prog og trubadurer.
ONOFFkultur tar oppdrag i angitte områder, hvis det trengs hjelp til konsert arrangering. På mindre arrangement kan vi tilby hjelp til å rigge opp og ned.


Vi er gode på å skape profiler, er det drodling på ideelle idér, kan vi bidra frivillig med markedskampanje, plakater eller mer.
ONOFFkultur er ikke helårs virksomhet, målet er å bli en nisje for små intime arrangement.
(Nisjemarkedsførere fokuser gjerne på spesielle behov i smale segmenter i lokale eller globale markeder, og prøver hele tiden på å være best som spesialist i sin nisje.)
2022 ble et skrivebords år, men vi satte av rikelig god tid som frivillig på
Levendefestival på Rockheim. (Leve – etterlatte av selvmord)

«Kulturenheten har støttet våre prosjekt, og har bidratt med økonomisk støtte.«

Alle bør ta en rolle i å skape et samfunn med mindre forskjeller. Strukturelle grep bør tas fra politisk hold, men enkeltindivider har også påvirkningskraft. Bronfenbrenner (1979) viser det i modellen som utvikler mennesker i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Fra familien, til naboer, nærmiljø, skole og arbeidsliv. Vi viser tydelig verdier og holdninger, vi følger regler, og kjenner vår rettigheter. I alle system som virker rundt mennesket finnes faktorer som beskytter oss og faktorer som øker risiko for skjevutvikling.

Samfunnets jobb er å sikre god livskvalitet uavhengig av status, kjønn, intelligens, eller hvor du bor i landet. Øke sannsynligheten for at barn når sine potensial uavhengig av hva familien deres tjener. Når den sosiale mobilitet synker i Norge, og det er større sjanse for å lykkes hvis foreldrene dine er rike enn om du har gode evner, betyr det i praksis at vi går glipp av mange kloke hoder (Aasland, 2019).

Med 12 års frivillighet i Trondheim, på mange stasjoner, håper vi 2023 også
får god utvikling.
Ta kontakt med ONOFFkultur, om du har en kul idé, ønsker å skape noe ideelt. Man trenger ikke spille på et instrument, ha bachelor, eller en mastergrad.
Det er lidenskap som gir drivkraft til å skape, sammen med vårt nettverk,
ser vi mange spennende muligheter i fremtiden.
Vi jobber av og på, slik logoen sier: ON/OFF – vent og se.

«Vi utvikler prosjekter med tittelen samfunnsmiddagen, der grasrota (folk flest) får komme med sine meninger, spise et varmt måltid med folk som har ansvar på området.

Roberto Tascini 2017

Ladekaia 2017 – Samsung amatør video

In 2017 we arranged a classic konsert in Trondheim. A challenge we took, and supplemented two guitarists from Trondheim, Alf Wilhelm Lundberg, and Kathrine Rømmen, to warm up for Roberto Tascini (prof classical guitar)
We wanted to set up a cultural meeting for our european friends, in our home.

He played 2 consecutives concerts 17/18 September 2017, one at Lademoen church and at the restaurant Ladekaia. Saturday night, we let a bonfire in our back yard, and Roberto tok the house guitar, playing rock/freestyle under the starry sky. It was bra, and we had rocke* troubadour on the house. Magical helg, with magical guests from Europe. Thank you to everyone who contributed in the project, Loredana Severino, Cecilie Klüver, Alf Wilhelm Lundberg, Kathrine Rømmen, Urlich Coppel, all the way to sist, especially Siri Marø, who was necesarry from start to finish. Classic gitar prosjekt with sosial contacts in Münster and St. Giorgio and London. A concert in the future, can be possible, if we got the right crew to deliver! Lesson: it was classical concert in Ila church on the same date, the TSO/symphony orchestra drew the majority of the church audience. ONOFFKultur will certenly be apart of finding new venues for Roberto Tascini’s, playing classical concert in Skandinavia. Even without any experience in guitarconcerts, it gave us a great feeling.

 I 2017 arrangerte vi en klassisk konsert i Trondheim.
Det var en utfordring vi tok, der vi supplerte to gitarister fra Trondheim, Alf Wilhelm Lundberg, og Kathrine Rømmen, til å varme opp for Roberto Tascini (prof klassisk gitar) Han spilte 2 konserter den helga 2017, i Lademoen kirke og på Ladekaia. På lørdagsnatta, tente vi bål i hagen, og Roberto tok husgitaren, og spilte rock/freestyle under stjernehimmelen. Det låt bra, og vi hadde rocke* trubadur på husrekka vår.
Magisk helg, magiske gjester fra Europa. Takk til alle som bidro i prosjektet,
Loredana Severino, Cecilie Klüver, Alf Wilhelm Lundberg, Kathrine Rømmen,
Urlich Coppel, helt til sist, spesiel takk til Siri Marø, som bidro sterkt fra start til slutt.

Klassisk gitar prosjekt med sosiale kontakter i Münster og St. Giorgio
og London.
Ny konsert planlegges når logistikk og pofesjonell veileder er klar for multi nasjonal kultur.
Lærdom: det var klassisk konsert i Ila kirke samme dato, TSO/symfoniorkesteret trakk majoriteten av seter den kvelden.

ONOFFKultur will help out and search for venues for Roberto Tascini’s
to play classical concert in Skandinavia.


	


	





	

		
		
Neil Young – Ove Røen
	


	
	
	

		




Nydelig coverversjon av Ove Røen «Old man»    Samfunnsmiddagen 2021 





Ettervern, og rusreform med  brukerstemme!





Samfunnsmiddagen,  et møte hvor vi spiser et varm måltid,  et generasjonsprosjekt hvor målet er å krympe utenforskapet!    
– Temaet i 2021 var rus, utenforskap, og fosterforeldre, og middagen på Østre Tømmerdal (foreningen Power) der vi fikk mer innsikt og start-kunnskap. 





Trenger vi en samfunnsmiddag i Trondheim? 
Husholdninger, gamle og unge må sette seg til bordet og diskutere
skikkelig rundt middagsbordet. Mobilen må legges på lydløs modus, 
sammen med all annen*støy*! 
Byen trenger folk og prosjekter  i alle aldersgrupper. Vi må nærmere hverandre, istedefor mer distansering. Ha en felles dugnad for håndtere all  stigmatsering Problemer med altfor høy prislapp, hvor felleskapet får hele regninga. 
Med 169 mennesker i jobb på stortinget, er det uansvarlig hvis 
«grasrota» ikke bidrar?  






Med tidligere rusmisbrukere, pårørende behandlere, og studenter ved erfaringskonsulentstudiet, inviterte helseforumet i Rødt til et prosjekt hvor vi ser kritisk på og diskuterer innholdet i rusreformen. Prosjektet startet høsten 2021 og blir avslutta med en kveld på Litteraturhuset.  Dit kom flere innledere og delte sin tanker. Vi har intervjuet flere i erfaringsrollen, på jakt
etter bevis på hvordan Trondheim kan bedre/fremme brukerstemmene. 





Skikk og bruk, skrevne og uskrevne regle, vi trenger et nytt «språk» uttrykk som kan tilpasses tida. Teknologien må tilpasseses alle aldre, og bygger bro mellom mennesker. 
De unge bør lære de eldre sin teknologi, eldre bør lære fra seg det alltid har til de som har levd kortere. Samfunnet blir bedre av positive samspill mellom generasjonene, det fremmer gjensidig respekt og gofot teori. 





Neil Young er en kanadisk sanger, musiker (gitar, keyboards, munnspill) og komponist. Han er en av rockens største singer-songwritere, som mestrer både ballader, rock, country og popmusikk . Young er en glimrende gitarist og med en følsom stemme, og han er en kompromissløs og ujevn artist som aldri har vært redd for å skifte stil. Tekstene omhandler ulike temaer – de kan være politiske eller handle om ensomhet og desperasjon.





«Old Man»

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

Old man look at my life,
Twenty four
and there’s so much more
Live alone in a paradise
That makes me think of two.

Love lost, such a cost,
Give me things
that don’t get lost.
Like a coin that won’t get tossed
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Lullabies, look in your eyes,
Run around the same old town.
Doesn’t mean that much to me
To mean that much to you.

I’ve been first and last
Look at how the time goes past.
But I’m all alone at last.
Rolling home to you.

Old man take a look at my life
I’m a lot like you
I need someone to love me
the whole day through
Ah, one look in my eyes
and you can tell that’s true.

Old man look at my life,
I’m a lot like you were.
Old man look at my life,
I’m a lot like you were.

	


	





	

		
		
Frivillighet
	


	
	
	

		
	

		

Næringsaktører som samarbeider med frivillige organisasjoner, må forstå  verdien og kompetansen organisasjonene sitter på og hvordan de kan bidra til å bygge opp under den. Akkurat som frivillige organisasjoner må forstå hvilken verdi næringsaktørene kan bidra med og hvordan man sammen bygger synergier og resultater som er større enn hva de to partene kunne fått til hver for seg.





I gode samarbeid gjør partene hverandre sterkere. Del kompetanse og ressurser med hverandre, og skap sammen-fallende langtidsstrategier som tar utgangspunkt i disse.





Næringslivet bør ha skatte-insentiv som støtter frivillighet





Regjeringens frivillighetsmelding slår fast at en framtidsrettet frivillighet bør se på flere finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere for arbeidet sitt. Her må også det offentlige være aktivt med og legge godt til rette for samarbeid med næringslivet.





Slik regelverket er i dag, får bedrifter trekke fra sponsing av arrangement i regi av frivillige organisasjoner som markedsføringsutgifter på skatteseddelen. En rapport fra Deloitte viser at regelverket i dag gir lite rom for fradrag for såkalt sosiosponsing. ONOFFkultur og Frivillighet Norge mener regelverket må endres slik at at næringslivet får samme skattemessige insentiver til å inngå sponsoravtaler med alle typer frivillige organisasjoner.





DSB – https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-for-sikkerhet-ved-store-arrangementer/