Trygghet

Filantroper


ONOFFkultur vil bidra til en trygg arena med bidrag
ideelt eller filantropisk. Vi ønsker å fremme samfunnsbidrag OG frivillighet på en god måte.
Vår restkapasitet skal øke vår livskvalitet, samtidig som oppgavene gir mening.

ALLE HAR RESSURSER SOM ER TILSTREKKELIG,
som kan brukes på en god og respektfull måte. I alt frivillig og eller organisasjonsarbeid, ideell virksomhet må vi spille på lag, skape der alle sees, og
ingen strekker strikken for langt. Med lang erfaring innen frivillighet kan du lett tømme kreftene helt,
og det er faktisk ditt eget ansvar og begrense din delaktighet.
Ryker din strikk, så kan du miste trygghet rundt ditt eget ståsted. Vi trenger verktøy for å hindre akkurat det innen frivillighet. Mange ønsker å bidra utfra et indre tomrom.

Hva er psykologisk trygghet? 

Psykologisk trygghet handler om hvordan vi møter hverandre.
En opplevelse av at du kan ta ordet, være uenig, stille spørsmål, komme med ideer eller be om hjelp uten at du forventer negativ reaksjoner tilbake. Du møtes med velvilje og takhøyde fordi alle vil hverandre vel og ønsker det beste for oppdraget. 

En slik innstilling til hverandre kommer ikke av seg selv. Det krever noe av oss. Det er et valg hver enkelt gjør, hvor vi velger å se verdien i å lykkes, at vi tør be om hjelp og lærer av feil – fremfor at vi blir styrt av frykten for negative reaksjoner.

Hvorfor er psykologisk trygghet viktig?

Psykologisk trygghet er et middel for å oppnå bedre samarbeid, forbedring og utvikling. Når forslag og kritikk kommer frem i lyset, skal det være en mulighet for å justere kursen og gjøre endringer slik at vårt samarbeid blir enda bedre.

Psykologisk trygghet kan gjøre at vi samarbeider bedre og mer effektivt. Å skape størst mulig psykologisk trygghet i en relasjon er noe alle tjener på, både hos par, i familier og grupper.

Alle kan bli gode, ihverfall bedre, til å både gi, men også få tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger bør være utviklende og
ha god hensikt. For at en tilbakemelding skal virke må den være konkret. Tilbakemeldinger som “godt jobba” og “bra gjort”, som sikkert flere av oss har sagt i flere sammenhenger, bygger ikke utvikling for den som mottar tilbakemeldingen. Det hjelper også å etablere noen felles spilleregler for hvordan vi skal gi tilbakemeldinger. Et godt råd til deg som mottaker er å forsøke å lytte ut det som sies, forsøke å være nysgjerrig snarere enn å begynne å forsvare seg (som veldig ofte blir gjort).

Forskning viser at faktorer som tillit og trygghet må være på plass for skaping av en trygg arena for å dele og gi konkrete tilbakemeldinger – særlig når man er direkte – da også i positiv forstand. Å skape en god tilbakemeldingskultur må trenes og øves – det kommer ikke av seg selv. Et godt fokus er å gi tilbakemelding på atferd du ønsker å forsterke – ikke fokusere på atferd du ønsker mindre av.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *