Musikk er medisin.

Tidlig ble vi klar over at musikk kom til å bli livsnødvendig, universaltverktøy som «preparerer» deg innvendig, musikken kan trøste, gir ro, og hjelper deg å slappe av. Trenger du energi, så er det bare å velge noe med tempo, sett på noe energisk. Alt fra Prgrock til eksempel punk. I mørke timer kan musikken løfte, bli kraft sterk nok, til å holde en fast i livet.

«Musikk er svært individuelt, musikk er personlig, og mange kjenner at musikk har en helbredende kraft. «Musikk stimulerer sinnet så positivt, at i visse tilfeller kan musikk kurere depresjon. Dette kasuset heter Keith Moon – den beryktede,hyperaktive trommeslageren i The Who.» Han med det mildt sagt svingende humøret.

Det kunne gå en tid mellom hver gang Moon følte seg nedfor, men var han først nede for telling, var det så alvorlig at han låste seg inne i et rom for å være alene.«

Der kurerte han seg selv ved å spille plater med The Beach Boys til humøret kom tilbake.

Opprivende tap av mennesker som begår selvmord, kan sende sorgen rett ned i kjelleren. Heldigvis har musikk gitt meg terapeutisk effekt. Så den har hindret meg, flere ganger i å gå i svart. Når følelsene nærmer seg bristepunkt, har musikk som verktøyet gitt  meg ro. Den viktigste linken er at både bror og svoger var spesielt intressert i musikk. Det var også Jeremy, han spilte live på Skuret i Trondheim, den siste gang han var her.

Min familie mistet to 1991,2011, brødre til selvmord, og en god venn fra New York, Jeremy Rice 2018. Jeremy  møtte vi på en ferie reise, min far tok oss med til fotball VM i Paris.  Siden da, var Jeremy på besøk to ganger hos oss i Trondheim. Svoger Gunnar var musiker med en bred instrumentell begavelse, Brosjan, Knut Dagfinn, var kreativ butikkeier innen mote. Våre brødere var sterkt, lidenskapelig opptatt av musikk.  Brødrene påvirket både rettning og plattform, faktisk vår forståelse av musikk. I 1991, da min bror avsluttet livet, var samfunnet dypt preget av skam knyttet til selvmord.

Fellesnevneren i oppveksten, var musikk, den ble et «plaster» og en rømningsvei. Både jeg og brosjan trengte en «exit.» Vi spilte musikk drit høyt,  vi trengte nemlig å stengte verden ute», et gjemmested, hvor vi fikk være i fred. Musikk har i lange tider, lindret mørke* sjeler. Vår far var streng og autoritær, og var mest opptatt av å få stenge av musikken. Vi vokste opp med kritikk

Jeg brukte mer enn 5 år, på å komme meg videre, en tung prosess, den handlet mest om, å tilgi seg selv. Det hardestse å akseptere var at jeg aldri mer skulle se og oppleve broren min. Når vinylen la seg i platespilleren, og stiften knitret frem musikken, kan jeg fortsatt føle at jeg er i «bobla», hvor alt rundt stenges ut. Den felles preferansen jeg og Kunt-Dagfinn opplevde gjennom musikk var vårt . Da hadde vi en tilhørighet, som var sterk.

«Musikk er kultur, nostalgi, et personlig skattkammer av minnebrikker knyttet fast til selve livet. Heldivis, fins det mange musikere som er laget for å trøste oss.»

Vi bruker ofte «Moon-metoden», som trengs oftere i vinterhalvåret, og den anbefales varmt. Det er ikke avgjørende hvilken musikk man bruker. For eksempel Beach Boys eller Bryan Ferry, men også rolige parti av King Crimson,  fungerer godt som musikk-terapi for noen.

«Det viktige er å gripe tak i den musikken man har lyst til å høre på. Med andre ord; musikk plukket ut med hjertet, ikke nødvendigvis av fornuften. Slik går du frem: plukk frem platen og sett den på, len deg godt tilbake, åpne ørene,lukk øyene, steng ute alt som måtte foregå rundt deg, og la musikken «vandre inn i deg.»

Erfaring viser at det aldri tar mer enn fem minutter før humøret begynner å stige igjen. Skulle man få tilbakefall, er det bare å gjenta behandlingen etter behov. La oss ikke bli opphengt i begrepet kvalitet. Det er musikk for enhver anledning, og det finnes god musikk innenfor alle genre. Det som er uforståelig eller dårlig for noen,

kan være fantastisk for andre.

Vi bør ikke flire av folk som finner glede i det som forståsegpåere karakteriserer som dårlig musikk. Noe av det verste som finnes er bedrevitere som forteller deg at musikken du liker ikke er verdt å høre på. La det være helt klart: All musikk som du liker og som gir deg noe er verdt å høre på. Jeg kjenner nok «umusikalske» mennesker som har fått sine liv beriket ved å høre en lastebilsjåfør fra Drangedal synge, til at jeg med trygghet kan slå fast at også platene (eller rettere sagt kassettene) til Sputnik har stor verdi.

Tørk gliset ditt, du som leser, hvis du syns påstanden er for drøy. Sputnik er like viktig for noen som Radio Head er for andre. Grunnen er at disse artistene – uansett hvor forskjellige de er –formidler det samme budskapet; glede. Brian Wilson har  sin egen forklaring på hvorfor musikk i seg selv har en legende kraft, og hvorfor det er så viktig å lytte til musikk. Han sier «Den beste musikken er den som gir deg følelsen av å være elsket. Musikk som hjelper og helbreder.» Forklaringen er fornuftig, det syntes Keith Moon også. Artikkelen er bygget på basis av en ekstra kilde.