Hva er psykologisk trygghet?
Psykologisk trygghet handler om hvordan vi møter hverandre. Det er en opplevelse av at du kan ta ordet, være uenig, stille spørsmål, komme med ideer eller be om hjelp uten at du forventer negativ reaksjoner tilbake. Du opplever å bli møtt med velvilje og takhøyde fordi alle vil hverandre vel og vil det beste for oppdraget.
En slik innstilling til hverandre kommer ikke av seg selv. Det krever noe av oss. Det er et valg hver enkelt gjør, hvor vi velger å se verdien i å lykkes, at vi tør be om hjelp og lærer av feil – fremfor at vi blir styrt av frykten for negative reaksjoner.Hvorfor er psykologisk trygghet viktig?
Psykologisk trygghet er et middel for å oppnå bedre samarbeid, forbedring og utvikling. Når forslag og kritikk kommer frem i lyset, skal det være en mulighet for å justere kursen og gjøre endringer slik at vårt samarbeid blir enda bedre.
Psykologisk trygghet kan gjøre at vi samarbeider bedre og mer effektivt. Å skape størst mulig psykologisk trygghet i en relasjon er noe alle tjener på, både hos par, i familier og grupper.Alle kan bli gode, ihverfall bedre, til å både gi, men også få tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger bør være utviklende og
ha god hensikt. For at en tilbakemelding skal virke må den være konkret. Tilbakemeldinger som “godt jobba” og “bra gjort”, som sikkert flere av oss har sagt i flere sammenhenger, bygger ikke utvikling for den som mottar tilbakemeldingen. Det hjelper også å etablere noen felles spilleregler for hvordan vi skal gi tilbakemeldinger. Et godt råd til deg som mottaker er å forsøke å lytte ut det som sies, forsøke å være nysgjerrig snarere enn å begynne å forsvare seg (som veldig ofte blir gjort).Forskning viser at faktorer som tillit og trygghet må være på plass for skaping av en trygg arena for å dele og gi konkrete tilbakemeldinger – særlig når man er direkte – da også i positiv forstand. Å skape en god tilbakemeldingskultur må trenes og øves – det kommer ikke av seg selv. Et godt fokus er å gi tilbakemelding på atferd du ønsker å forsterke – ikke fokusere på atferd du ønsker mindre av.
Gi litt tid
«Haldor H Hjelmeseth» – bandasjepoesi:
Det er så enkelt og så viktig å gjøre. Å bruke litt av tiden din og overskuddet ditt, på noen som trenger det mer enn andre. Å være der med noen hele veien, og all tiden det tar.
Før lyset kommer tilbake. Enten det er en fysisk eller psykisk ( usynlig) sykdom.
«Det handler om å være der som en støtte, som en venn og trygghet, og noen å snakke med.
Når livet gir deg følelsen av, å ha to nummer for store sko, uansett hvor du går. Livet glipper. Det er tungt.
Tenk den forskjellen alle kan gjøre for andre, ved å rekke ut en hånd og tilby hjelp.»Det handler om å være der som en støtte, som en venn og trygghet, og noen å snakke med.
Når livet gir deg følelsen av, å ha to nummer for store sko, uansett hvor du går. Livet glipper. Det er tungt.
Tenk den forskjellen alle kan gjøre for andre, ved å rekke ut en hånd og tilby hjelp.
God helg alle sammen 😊
🗣️👥🫂💔❤️🩹❤️💖🌥️⛅️🌤️☀️🌈✅📶🦋🤩💪
#takknemlighet #verdensdagenforselvmordsforebygging#verdensdagenforpsykiskhelse #snakkompsykiskhelse #brydeg #vennskap #værenvenn #beomhjelp #livet #life #verdifull #omtanke #omsorg #mangfold #værsnill #værdegselv #foreldre #likeverd #ensomhet #snakkomdet #psykiskhelse #askforhelp #venner #venner #fellesskap #godhet #ektevenn #håp #mentalhelse #hope #løftblikket #spørmerTakk Haldor, for alle kjærlige ord. <3 «
Menn leser lyrikk for å
for å forstå sin psykiske smerte, og Haldor Hjelmeseth, Axel Frønes, og selvsagt Trygve Skaug er dyktige på poesi som «snakker» til menn.
«Åpenhet er bra, fordi den kan knuse skam.
Et generelt mål må være og fjerne maskene som vi bruker som filter, da blir sjangsen større for at vi lever livet i virkeligheten?
Det trengs en moderinsering av menns mentale helse. Mytene om at menn er sterke krigere, er holdninger som stammer fra vikingtiden?
Samfunnet blir «farlig» når psykiske plager skal skjules, fordi det er så skambelagt. Som samfunn blir vi kunnskapsløse, når vi maskerer hvordan vi faktisk har det. Med ei maske foran øynene, blir vi «blind» og det kan bli veldig mørkt!
I Leve kan du få kunnskap om erfaringskompetanse på feltet sorg og savn. Leve, er en organisasjon for etterlatte av selvmordsdøde.
Når etterlatte møtes på fysiske samlinge, skjer det ofte en deling av egen «verktøykassa, og snakke med andre i samme situasjoen, kan gi en naturlig «reparering.» Skam og skyldfølelse «forsvinner» litt i fellesskap, og man opplever større indre trøst»
Vår tid i Leve har virket terapeutisk på famililen, vi har mistet tre unike personer på denne måten. Nå er tiden inne til å velge et annet samfunns tema, på en organisert måte.
Print_digi 2024
En kronerulling
På VIPPS for leger uten grenser…og arbeidet de gjør på Gaza og blant mange av verdens glemte kriser!
Bli med å bidra til en kronerulling i regntunge fellesferien: ONOFF-kultur startet innsamling på Facebook og Twitter, og
vi håper at mange bidrar med små eller større kronebeløp til leger uten grenser, fordi:
Hver dag jobber tusenvis av leger, sykepleier, logistikere og andre ekspert på sine felt for å gi livreddende helsehjelp i over 70 land –
flesteparten er lokalt ansatte.Leger Uten Grenser resier ut til områder med krig og konflikt, bistår land med svake helsesystemer og gir akutt nødhjelp etter naturkatastrofer og under sykdomsutbrudd. Ofte er Leger uten Grenser til stede i verdens glemte kriser – kriser som ofte havner utenfor medias søkelys.
Bare i 2021 ga vi helsehjelp til flere enn 12 millioner mennesker verden over. Nødhjelpsteamene våre rykket ut og vakinserte over 1,6 millioner barn mot meslinger, vi behandlet 2,6 millioner malariatilfeller, og vi assisterte ved 317.300 fødsler. I tillegg reddet teamene våre om bord på den norskeide søk -og redningsbåten Geo Barents 1900 mennesker på en av verdens dødligste migrasjonsruter.
Leger uten grenser er blant annet kåret til årest Per Gynt og vi trykker deres innsats å virke til vårt bryst. Vi har ikke deres ekstreme mot, men vi kan fremsnakke, formidle, og støtte deres arbeid. Samle inn penger på de steder der vi kan.
På vegne av ONOFFkultur – Tone Berg, 9.7.24
Hjemmefrontens barn
Tekst: «SYNTETISKE TIDER» Lovise Ak
«Antivolds prosjekt» basert på to norske musikkalbum
Tapre Barn og Selveste Du.
Det er gode tider for raske løgner
Gode tider for mektige menn
Fleip eller fakta når nye høyder
Massene splittes med moderne penn
Middelveiene raseres
Grøfter graves og vold premieres
Vi har sett det før
De unge hjerter blør
Mens haukene herjer
bak kynismens slør
Vi følger ikke med
vi er alltid et annet sted
Dehumaniseringens kunst
har gode tider
Helhet er skjellsord
og sannhet lider
Vi følger ikke med
vi er alltid et annet sted
Stopp opp menneskevenn
Gå innover og kjenn
For langt der inne bak larm og løgner
inn til ditt innerste sted
Der finnes et lys som trosser
Hvor enn du er hva enn du gjør
Hold alltid fast i det
Universal velferd
En sterk velferdsstat har trygg infrastruktur
Grunnlaget for en velferdsstat er et solid felleskap som skaper trygghet og verdighet.
De fleste av oss vil være friske nok til å jobbe og forsørge oss selv gjennom egen inntekt. Men ingen er sikret å aldri havne i uføre. Ulykke eller sykdom kan ramme de fleste av oss. Noen blir født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet. Andre blir tilført en dysfunksjonell oppvekst, som gir dem varige skader.
Onoffkultur støtter synet om at samfunnet har et felles ansvar å sikre at alle får en mulighet til å leve et godt liv. At den basale tryggheten ikke opphører over natta, hvis man rammes av en ulykke eller blir alvorlig syk.
Akkurat nå styres strømmen i Norge av markedskreftene, til stor glede for strømleverandørene, men med store kostnader og ulemper for strømkundene.
Strøm er et av våre grunnleggende behov, som det er viktig å ta av børs, for å sikre at industri og husholdningene i Norge har forutsigbare strømutgifter. Det er gjennom EØS-avtalen og forordningen Acer, at vi har fått europeiske strømpriser.
Vann og strøm er definert som kritisk infrastruktur som må være tilgjengelig for alle om samfunnet skal fungere.
Infrastruktur, et omfattende begrep
Infrastruktur er en samlebetegnelse på alt som er nødvendig for å få samfunnet til å fungere på en tilfredsstillende måte. I tillegg skiller man mellom fysisk infrastruktur og organisatorisk infrastruktur. Fysisk infrastruktur er for eksempel kraftforsyning, veier, jernbaner, havner, flyplasser, telenett, vann- og avløpsnett og avfallshåndtering. Mens organisatorisk infrastruktur omhandler for eksempel forvaltningsnivåer, rettssystemet, utdanningssystemet, finans- og pengesystemet, helseforetak, politi og forsvar.
Bare ved korte strømavbrudd, merker man i samfunnet hvor viktig strømmen er for
alle funksjoner, som feks sykehus og andre kristiske samfunnsfunksjoner.
Mulighet til å jobbe for uføre
ONOFFkultur ønsker et velferdssamfunn gir flere mulighet til å bidra med sin kunnskap og evner. At vi blir flinkere til å se og bruke restkapasitet.
De som kan jobbe periodevis, må få en mulighet til det. Mange uføre
idag ønsker muligheten til å jobbe når de kan. ONOFFkultur vil bidra til at velferdsstaten tilrette legger slik at alle får mulighet til å jobbe det de kan,
med den restkapasitet de har. Fremover blir vi mange voksne, i Norge,
og det betyr helt enkelt av samfunnet må benytte det totale mannskapet rasjonelt.
Derfor ble uføretrygden innført, og både Arbeiderpartiet og venstresiden mener det er svært viktig å opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som ivaretar de som ikke kan jobbe, og mer fleksibelhet til de med med redusert yte evne.
Kommunene bør ha gode informanter som fortelle hvordan ulike sosiale tjenester og arbeidsmarkedstiltak fungerer for deres innbyggere. Det vi før kalte sosionomer.
Synet på uførhet skiller AP/venstresiden fra høyresiden
- UføreUlykke eller sykdom kan ramme alle. Noen blir også født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet.
HØYRESIDEN tror at reduserte trygder vil få folk i arbeid.
ARBEIDERPARTIET/Venstresiden vil opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som gjør det lettere å komme i jobb og gir trygghet for de som uansett ikke kan jobbe. - les regler om uføretrygd her
- https://www.advokatsmart.no/guide/uforetrygd
Kommuneøkonomi (Rødt program)
Norge er en rik stat med fattige fylkeskommuner, kommuner og bydeler som får stadig flere oppgaver uten at budsjettene økes tilstrekkelig.
Når kommuneøkonomien er dårlig, er det fordi staten henter inn det aller meste av skatteinntekter og overfører for lite tilbake til kommunene hvor verdiskapinga faktisk skjer.
ØKONOMI :
Rødt vil at kommunene skal fortsette å ha ansvar for store og viktige deler av velferdssamfunnet fordi lokaldemokrati og lokale løsninger er viktig. Da må en større del av skatteinntektene tilbake til kommunene, og de må samtidig ha mulighet til å hente inn egne inntekter og få større handlingsrom. Inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene må endres slik at de får tilstrekkelig med midler til å kunne gjennomføre oppgavene sine på en måte som sikrer desentrale tilbud med forsvarlig bemannede tjenester.
Leve etter selvmord.
I Norge tar rundt 600 personer årlig livet sitt. Svært mange mennesker
opplever hvert år å sitte igjen i sorg over å ha mistet et nært familiemedlem, en slektning, en venn, nabo eller kollega. I tillegg til fortvilelsen og lengsel tapet av en nærstående medfører, kan etterlatte etter selvmord kjenne på en blanding av ulike følelser, som skyld, skam, sinne eller lettelse. Sorgen kan innebære traumatiske element på grunn av omstendighetene rundt selve dødsfallet, eksponering for detaljer og ulike forestillingsbilder som kan oppstå.
«Vær åpen om det som har hendt, men at særlig barn og unge får alderstilpassede og konkrete forklaringer. Trygg og klok informasjon fra voksne bidrar til å forhindre at skremmende fantasier utvikler seg, eller at frykt, skam og skyldfølelse får unødig stor plass i fortsettelsen. Det bidrar
til å gi barna en følelse av at de ikke behøver å tåle dette alene. Foreldre, skole og andre viktige voksne har en svært verdifull rolle. Det er viktig å bringe optimisme og håp til dem som er etterlatt, til dem som selv har tanker om å ta sitt eget liv, og til dem som står nær i slike kriser.«
Selv om svært mange ulike reaksjoner er både forståelige og naturlige del av sorgprosessen, kan det være vanskelig for etterlatte å finne fotfeste igjen
etter slike dødsfall. Noen klandrer seg selv for å ikke ha forstått eller avverget dødsfallet, og bruker lang tid på tilgi seg selv for at selvmordet skjedde. Å være vitne til smerte og lidelse kan være en stor belastning for pårørende – spesielt hvis forsøk på å hjelpe ikke førte frem. De kan bli sinte på seg selv – eller på andre – for at de ikke klarte å forhindre tragedien. Sinnet kan også rettes mot den avdøde på grunn av smerten og de mange konsekvensene som oppstår som følge av det som har hendt.
Omgivelsene og forventningene fra andre, er ofte stor tilleggsutfordring for etterlatte etter selvmord. Det kan være vanskelig å være åpen om det som har hendt, og noen opplever at omgivelsene trekker seg unna dem – eller går videre uten dem. I en tid der støtte fra omgivelsene er svært viktig, bidrar slike relasjonelle og sosiale problemer med på å legge sten til en allerede tung byrde.
Andre har vansker med å snakke om den døde eller omstendighetene rundt dødsfallet på grunn av skam og stigma. Derfor kan det å være etterlatt etter selvmord oppleves som en ensom og fremmedgjørende sorg. Å involvere nettverket og mobilisere støtte, er derfor svært viktig. Vi opprettet ONOFFkultur på bakgrunn av at vi mistet hver vår bror på den måten.
I ONOFFkultur tar selvmordsproblemet alvorlig, utfordringen ligger som et ulmende «teppe» over samfunnet. Det kan skje i alle hjem, og befolkningen må vite det. Temaet krever at alle instanser ønsker å være forebyggende. Meld deg inn i Leve, vi trenger mange støttemedlemmmer, for hver vi mister til selvmord, står enda flere tilbake i sorg.
Julekort 2023
Vi produserer julekort med håp om skape mere varme i den
«digi-tale -verden!»
Mens mange feirer jul, eller at sola snur, som var den
opprinnelige midtvinters markering. Vinter’n i Norge er
mørk og lang, derfor trenger vi lys og noe som løfter oss opp.
Hos ONOFFkultur publiserer vi flere julekort frem mot jul!
God jul, til Bente Bjørnå, vi lånte et foto av henne og et maleri hun har malt, og lagde en kollasj! Fordi du fremmer musikk og kunst på din egen måte, og sprer glede langs din vei! ONOFFkultur er oppriktig glad for at du finnes!
I september prata vi med fotografen som følger Satyricon verden rundt, en god venn fra Kråkerøy. Han kan mye om mat og vin, og mye mer om å fotografere store band. Vi takker ham for samtalen,
som ble et fyldig intervju, publisert på musikknyheter.no.
<3 God jul, Espen, vi lover å gi bånn gass!
https://www.musikknyheter.no/intervjuer/22989/Espen-Ixtlan-ble-Satyricons-husfotograf.htm
God nyttår <3
The world will not be destroyed by those who do evil, but by those who watch them without doing anything.
Er jula di blitt «flokete», trenger høytida ei “glattetang”?
Kjære du, slapp av litt nu, det er jo ingen som ønsker
ei «perfekt» jul.
» Og det fins ingen tang som «glatter» ut problemer»
Ta jula med ro, den kommer i reprise jo, hvert eneste år.
Vi kan skape ei hyggelig jul, med fine øyeblikk, tilfør
nostalgi, hør på gammel julemusikk.
Nå har vi passert og stemplet ut av 2023 og sier velkommen
til 2024. Godt nytt år!
Livet har ingen rettetang, som retter flokene, men å rydde litt på
«loftet»; (hodet) kan være lurt. Du selv bestemmer over
tankene dine og hvordan du lagre de «beste» minnene.
