for å forstå sin psykiske smerte, både Haldor Hjelmeseth, Axel Frønes, og selvsagt Trygve Skaug er dyktige på dette feltet.
«Åpenhet er bra, fordi den kan knuse skam. Kan vi fjerne maska som brukes som filter, er sjangsen større for at vi lever i virkeligheten? Det trengs en moderinsering av menns mentale helse. Mytene om at menn er sterke krigere, er holdninger som stammer fra vikingtiden? Samfunnet blir «farlig» når psykiske plager skal skjules, fordi det er så skambelagt. Som samfunn blir vi kunnskapsløse, når vi maskerer hvordan vi faktisk har det. Med ei maske foran øynene, blir vi «blind» og det kan bli veldig mørkt!
I Leve kan du få kunnskap om erfaringskompetanse på feltet sorg og savn. Leve, er en organisasjon for etterlatte av selvmordsdøde. Når etterlatte møtes på fysiske samlinge, skjer det ofte en deling av egen «verktøykassa, og snakke med andre i samme situasjoen, kan gi en naturlig «reparering.» Skam og skyldfølelse «forsvinner» litt i fellesskap, og man opplever større indre trøst»
Vår tid i Leve har virket terapeutisk på famililen, vi har mistet tre unike personer på denne måten. Nå er tiden inne til å velge et annet samfunns tema, på en organisert måte.
Det er så enkelt og så viktig å gjøre. Å bruke litt av tiden din og overskuddet ditt, på noen som trenger det mer enn andre. Å være der med noen hele veien, og all tiden det tar. Før lyset kommer tilbake. Enten det er en fysisk eller psykisk ( usynlig) sykdom.
«Det handler om å være der som en støtte, som en venn og trygghet, og noen å snakke med. Når livet gir deg følelsen av, å ha to nummer for store sko, uansett hvor du går. Livet glipper. Det er tungt. Tenk den forskjellen alle kan gjøre for andre, ved å rekke ut en hånd og tilby hjelp.»Det handler om å være der som en støtte, som en venn og trygghet, og noen å snakke med. Når livet gir deg følelsen av, å ha to nummer for store sko, uansett hvor du går. Livet glipper. Det er tungt. Tenk den forskjellen alle kan gjøre for andre, ved å rekke ut en hånd og tilby hjelp.
På VIPPS for leger uten grenser…og arbeidet de gjør på Gaza og blant mange av verdens glemte kriser!
Bli med å bidra til en kronerulling i regntunge fellesferien: ONOFF-kultur startet innsamling på Facebook og Twitter, og vi håper at mange bidrar med små eller større kronebeløp til leger uten grenser, fordi:
Hver dag jobber tusenvis av leger, sykepleier, logistikere og andre ekspert på sine felt for å gi livreddende helsehjelp i over 70 land – flesteparten er lokalt ansatte.
Leger Uten Grenser resier ut til områder med krig og konflikt, bistår land med svake helsesystemer og gir akutt nødhjelp etter naturkatastrofer og under sykdomsutbrudd. Ofte er Leger uten Grenser til stede i verdens glemte kriser – kriser som ofte havner utenfor medias søkelys.
Bare i 2021 ga vi helsehjelp til flere enn 12 millioner mennesker verden over. Nødhjelpsteamene våre rykket ut og vakinserte over 1,6 millioner barn mot meslinger, vi behandlet 2,6 millioner malariatilfeller, og vi assisterte ved 317.300 fødsler. I tillegg reddet teamene våre om bord på den norskeide søk -og redningsbåten Geo Barents 1900 mennesker på en av verdens dødligste migrasjonsruter.
Leger uten grenser er blant annet kåret til årest Per Gynt og vi trykker deres innsats å virke til vårt bryst. Vi har ikke deres ekstreme mot, men vi kan fremsnakke, formidle, og støtte deres arbeid. Samle inn penger på de steder der vi kan.
Grunnlaget for en velferdsstat er et solid felleskap som skaper trygghet og verdighet. De fleste av oss vil være friske nok til å jobbe og forsørge oss selv gjennom egen inntekt. Men ingen er sikret å aldri havne i uføre. Ulykke eller sykdom kan ramme de fleste av oss. Noen blir født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet. Andre blir tilført en dysfunksjonell oppvekst, som gir dem varige skader.
Onoffkultur støtter synet om at samfunnet har et felles ansvar å sikre at alle får en mulighet til å leve et godt liv. At den basale tryggheten ikke opphører over natta, hvis man rammes av en ulykke eller blir alvorlig syk.
Akkurat nå styres strømmen i Norge av markedskreftene, til stor glede for strømleverandørene, men med store kostnader og ulemper for strømkundene. Strøm er et av våre grunnleggende behov, som det er viktig å ta av børs, for å sikre at industri og husholdningene i Norge har forutsigbare strømutgifter. Det er gjennom EØS-avtalen og forordningen Acer, at vi har fått europeiske strømpriser.
Vann og strøm er definert som kritisk infrastruktur som må være tilgjengelig for alle om samfunnet skal fungere.
Infrastruktur, et omfattende begrep
Infrastruktur er en samlebetegnelse på alt som er nødvendig for å få samfunnet til å fungere på en tilfredsstillende måte. I tillegg skiller man mellom fysisk infrastruktur og organisatorisk infrastruktur. Fysisk infrastruktur er for eksempel kraftforsyning, veier, jernbaner, havner, flyplasser, telenett, vann- og avløpsnett og avfallshåndtering. Mens organisatorisk infrastruktur omhandler for eksempel forvaltningsnivåer, rettssystemet, utdanningssystemet, finans- og pengesystemet, helseforetak, politi og forsvar. Bare ved korte strømavbrudd, merker man i samfunnet hvor viktig strømmen er for alle funksjoner, som feks sykehus og andre kristiske samfunnsfunksjoner.
Mulighet til å jobbe for uføre
ONOFFkultur ønsker et velferdssamfunn gir flere mulighet til å bidra med sin kunnskap og evner. At vi blir flinkere til å se og bruke restkapasitet.
De som kan jobbe periodevis, må få en mulighet til det. Mange uføre idag ønsker muligheten til å jobbe når de kan. ONOFFkultur vil bidra til at velferdsstaten tilrette legger slik at alle får mulighet til å jobbe det de kan, med den restkapasitet de har. Fremover blir vi mange voksne, i Norge, og det betyr helt enkelt av samfunnet må benytte det totale mannskapet rasjonelt.
Derfor ble uføretrygden innført, og både Arbeiderpartiet og venstresiden mener det er svært viktig å opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som ivaretar de som ikke kan jobbe, og mer fleksibelhet til de med med redusert yte evne.
Kommunene bør ha gode informanter som fortelle hvordan ulike sosiale tjenester og arbeidsmarkedstiltak fungerer for deres innbyggere. Det vi før kalte sosionomer.
Synet på uførhet skiller AP/venstresiden fra høyresiden
UføreUlykke eller sykdom kan ramme alle. Noen blir også født med funksjonsnedsettelser som gjør det krevende eller umulig å få innpass på arbeidsmarkedet. HØYRESIDENtror at reduserte trygder vil få folk i arbeid. ARBEIDERPARTIET/Venstresiden vil opprettholde og videreutvikle en velferdsstat som gjør det lettere å komme i jobb og gir trygghet for de som uansett ikke kan jobbe.
Norge er en rik stat med fattige fylkeskommuner, kommuner og bydeler som får stadig flere oppgaver uten at budsjettene økes tilstrekkelig. Når kommuneøkonomien er dårlig, er det fordi staten henter inn det aller meste av skatteinntekter og overfører for lite tilbake til kommunene hvor verdiskapinga faktisk skjer.
ØKONOMI : Rødt vil at kommunene skal fortsette å ha ansvar for store og viktige deler av velferdssamfunnet fordi lokaldemokrati og lokale løsninger er viktig. Da må en større del av skatteinntektene tilbake til kommunene, og de må samtidig ha mulighet til å hente inn egne inntekter og få større handlingsrom. Inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene må endres slik at de får tilstrekkelig med midler til å kunne gjennomføre oppgavene sine på en måte som sikrer desentrale tilbud med forsvarlig bemannede tjenester.
I Norge tar rundt 600 personer årlig livet sitt. Svært mange mennesker opplever hvert år å sitte igjen i sorg over å ha mistet et nært familiemedlem, en slektning, en venn, nabo eller kollega. I tillegg til fortvilelsen og lengsel tapet av en nærstående medfører, kan etterlatte etter selvmord kjenne på en blanding av ulike følelser, som skyld, skam, sinne eller lettelse. Sorgen kan innebære traumatiske element på grunn av omstendighetene rundt selve dødsfallet, eksponering for detaljer og ulike forestillingsbilder som kan oppstå.
«Vær åpen om det som har hendt, men at særlig barn og unge får alderstilpassede og konkrete forklaringer. Trygg og klok informasjon fra voksne bidrar til å forhindre at skremmende fantasier utvikler seg, eller at frykt, skam og skyldfølelse får unødig stor plass i fortsettelsen. Det bidrar til å gi barna en følelse av at de ikke behøver å tåle dette alene. Foreldre, skole og andre viktige voksne har en svært verdifull rolle. Det er viktig å bringe optimisme og håp til dem som er etterlatt, til dem som selv har tanker om å ta sitt eget liv, og til dem som står nær i slike kriser.«
Selv om svært mange ulike reaksjoner er både forståelige og naturlige del av sorgprosessen, kan det være vanskelig for etterlatte å finne fotfeste igjen etter slike dødsfall. Noen klandrer seg selv for å ikke ha forstått eller avverget dødsfallet, og bruker lang tid på tilgi seg selv for at selvmordet skjedde. Å være vitne til smerte og lidelse kan være en stor belastning for pårørende – spesielt hvis forsøk på å hjelpe ikke førte frem. De kan bli sinte på seg selv – eller på andre – for at de ikke klarte å forhindre tragedien. Sinnet kan også rettes mot den avdøde på grunn av smerten og de mange konsekvensene som oppstår som følge av det som har hendt.
Omgivelsene og forventningene fra andre, er ofte stor tilleggsutfordring for etterlatte etter selvmord. Det kan være vanskelig å være åpen om det som har hendt, og noen opplever at omgivelsene trekker seg unna dem – eller går videre uten dem. I en tid der støtte fra omgivelsene er svært viktig, bidrar slike relasjonelle og sosiale problemer med på å legge sten til en allerede tung byrde.
Andre har vansker med å snakke om den døde eller omstendighetene rundt dødsfallet på grunn av skam og stigma. Derfor kan det å være etterlatt etter selvmord oppleves som en ensom og fremmedgjørende sorg. Å involvere nettverket og mobilisere støtte, er derfor svært viktig. Vi opprettet ONOFFkultur på bakgrunn av at vi mistet hver vår bror på den måten.
I ONOFFkultur tar selvmordsproblemet alvorlig, utfordringen ligger som et ulmende «teppe» over samfunnet. Det kan skje i alle hjem, og befolkningen må vite det. Temaet krever at alle instanser ønsker å være forebyggende. Meld deg inn i Leve, vi trenger mange støttemedlemmmer, for hver vi mister til selvmord, står enda flere tilbake i sorg.
Vi produserer julekort med håp om skape mere varme i den «digi-tale -verden!» Mens mange feirer jul, eller at sola snur, som var den opprinnelige midtvinters markering. Vinter’n i Norge er mørk og lang, derfor trenger vi lys og noe som løfter oss opp.
Hos ONOFFkultur publiserer vi flere julekort frem mot jul! God jul, til Bente Bjørnå, vi lånte et foto av henne og et maleri hun har malt, og lagde en kollasj! Fordi du fremmer musikk og kunst på din egen måte, og sprer glede langs din vei! ONOFFkultur er oppriktig glad for at du finnes!
I september prata vi med fotografen som følger Satyricon verden rundt, en god venn fra Kråkerøy. Han kan mye om mat og vin, og mye mer om å fotografere store band. Vi takker ham for samtalen, som ble et fyldig intervju, publisert på musikknyheter.no.
Er jula di blitt «flokete», trenger høytida ei “glattetang”? Kjære du, slapp av litt nu, det er jo ingen som ønsker ei «perfekt» jul.
» Og det fins ingen tang som «glatter» ut problemer»
Ta jula med ro, den kommer i reprise jo, hvert eneste år. Vi kan skape ei hyggelig jul, med fine øyeblikk, tilfør nostalgi, hør på gammel julemusikk.
Nå har vi passert og stemplet ut av 2023 og sier velkommen til 2024. Godt nytt år!
Livet har ingen rettetang, som retter flokene, men å rydde litt på «loftet»; (hodet) kan være lurt. Du selv bestemmer over tankene dine og hvordan du lagre de «beste» minnene.
Som medisin er ikke musikk uten bivirkninger – mange bliravhengig og i verste fall døv. – Noen sjanser i livet bør man ta.
Tidlig ble vi klar over at musikk komtil å bli livsnødvendig,universaltverktøy som «preparerer» deg innvendig, musikken kan trøste, gir ro, og hjelper deg å slappe av.
Trenger du energi, så er det bare å velge noe med tempo, sett på noe energisk. Alt fra Prgrock til eksempel punk.
I mørke timerkan musikken løfte, bli kraft sterk nok, til å holde en fast i livet.
«Musikk er svært individuelt, musikk er personlig, og mange kjenner at musikk har en helbredende kraft.
«Musikk stimulerer sinnet så positivt, at i visse tilfeller kan musikk kurere depresjon.
Dette kasuset heter Keith Moon – den beryktede,hyperaktive trommeslageren i The Who.» Han med det mildt sagt svingende humøret.
Det kunne gå en tid mellom hver gangMoon følte seg nedfor, men var han først nede for telling, var det så alvorlig at han låste seg inne i et rom for å være alene.«
Der kurerte han seg selv ved å spille plater med The Beach Boys til humøret kom tilbake.
Opprivende tap av mennesker som begår selvmord,
kan sende sorgen rett ned i kjelleren. Heldigvis har musikk gitt meg terapeutisk effekt. Så den har hindret meg, flere ganger i å gå i svart. Når følelsene nærmer seg bristepunkt, har musikk som verktøyet gitt meg ro.
Den viktigste linken er at både bror og svoger var spesielt intressert i musikk. Det var også Jeremy, han spilte live på Skuret i Trondheim, den siste gang han var her.
Min familie mistet to 1991,2011, brødre til selvmord, og en god venn
fra New York, Jeremy Rice 2018. Jeremy møtte vi på en ferie reise,
min far tok oss med til fotball VM i Paris. Siden da, var Jeremy på besøk to ganger hos oss i Trondheim. Svoger Gunnar var musiker med en bred instrumentell begavelse, Brosjan, Knut Dagfinn, varkreativ butikkeier innen mote.
Våre brødere var sterkt, lidenskapelig opptatt av musikk. Brødrene påvirket både rettning og plattform, faktisk vår forståelse av musikk. I 1991, da min bror avsluttet livet, var samfunnet dypt preget av skam knyttet til selvmord.
Fellesnevneren i oppveksten, var musikk, den ble et «plaster» og en rømningsvei. Både jeg og brosjan trengte en «exit.» Vi spilte musikk drit høyt, vi trengte nemlig å stengte verden ute», et gjemmested, hvor vi fikk være i fred. Musikk har i lange tider, lindret mørke* sjeler. Vår far var streng og autoritær, og var mest opptatt av å få stenge av musikken. Vi vokste opp med kritikk
Jeg brukte mer enn 5 år, på å komme meg videre, en tung prosess, den handlet mest om, å tilgi seg selv. Det hardestse å akseptere var at jeg aldri mer skulle se og oppleve broren min. Når vinylen la seg i platespilleren, og stiften knitret frem musikken, kan jeg fortsatt føle at jeg er i «bobla», hvor alt rundt stenges ut. Den felles preferansen jeg og Kunt-Dagfinn opplevde gjennom musikk var vårt . Da hadde vi en tilhørighet, som var sterk.
«Musikk er kultur, nostalgi, et personlig skattkammer av
minnebrikker knyttet fast til selve livet. Heldivis, fins det mange musikere som er laget for å trøste oss.»
Vi bruker ofte «Moon-metoden», som trengs oftere i vinterhalvåret,
og den anbefales varmt. Det er ikke avgjørende hvilken musikk man bruker.
For eksempel Beach Boys eller Bryan Ferry, men også rolige parti av King Crimson, fungerer godt som musikk-terapi for noen.
«Det viktige er å gripe tak i den musikken man harlyst til å høre på. Med andre ord; musikk plukket ut med hjertet,ikke nødvendigvis av fornuften. Slik går du frem: plukk frem platenog sett den på, len deg godt tilbake, åpne ørene,lukk øyene, steng ute alt som måtte foregå rundt deg, og la musikken «vandre inn i deg.»
Erfaring viser at det aldri tar mer enn fem minutter
før humøret begynner å stige igjen.
Skulle man få tilbakefall, er det bare å gjenta behandlingen
etter behov. La oss ikke bli opphengt i begrepet kvalitet.
Det er musikk for enhver anledning, og det finnes god musikk innenfor alle genre. Det som er uforståelig eller dårlig for noen,
kan være fantastisk for andre.
Vi bør ikke flire av folk som finner glede i det som forståsegpåere karakteriserer som dårlig musikk. Noe av det verste som finnes er bedrevitere som forteller deg at musikken du liker ikke er verdt å høre på. La det være helt klart:
All musikk som du liker og som gir deg noe er verdt å høre på.
Jeg kjenner nok «umusikalske» mennesker som har fått sine liv
beriket ved å høre en lastebilsjåfør fra Drangedal synge,
til at jeg med trygghet kan slå fast at også platene
(eller rettere sagt kassettene) til Sputnik har stor verdi.
Tørk gliset ditt, du som leser, hvis du syns påstanden er for drøy.Sputnik er like viktig for noen som Radio Head er for andre. Grunnen er atdisse artistene – uansett hvor forskjellige de er –formidler det samme budskapet; glede.Brian Wilson har sin egen forklaring på hvorfor musikk i seg selv
har en legende kraft, og hvorfor det er så viktig å lytte til musikk. Han sier «Den beste musikken er den som gir deg følelsen av å være elsket.
Musikk som hjelper og helbreder.»
Forklaringen er fornuftig, det syntes Keith Moon også.
Artikkelen er bygget på basis av en ekstra kilde.
